Personlighet og stresshåndtering
Hvordan rekrutterer man riktig til en yrkesrolle med press og høyt tempo?
Hvordan har det seg at noen forblir optimistiske og produktive i pressede situasjoner, mens andre føler seg urolige og nedstemte?
Stress er en naturlig respons som aktiveres når en situasjon krever økt handlekraft, og som blant annet bidrar til bedre konsentrasjon, raskere beslutningstaking og økt utholdenhet. Denne kortvarige formen for stress kan i mange tilfeller være produktiv og til og med sunn! Det er derimot langvarig stress uten tilstrekkelig restitusjon som utgjør en reell risiko for både produktivitet og helse. Hvordan kandidater og medarbeidere forholder seg til og håndterer stress, er derfor et viktig perspektiv å ta med i rekruttering og personalstrategier.
Hva sier forskningen?
Personlighet
Tendensen til å oppleve stress knyttes ofte til personlighetstrekket nevrotisisme, også omtalt som emosjonell stabilitet når trekket er "snudd". Dette trekket handler om tilbøyeligheten til å oppleve negative følelser som tristhet, sinne og angst.
Samtidig ser vi tydelige forskjeller i hvordan mennesker – uavhengig av nivå av nevrotisisme – påvirkes av stress når det oppstår. Mens noen har lettere for å håndtere slike negative følelser, opplever andre mer markante konsekvenser i form av selvtvil og redusert produktivitet. Dette kan forklares ved at stress hos disse personene i større grad forbindes med en opplevelse av trussel og ubehag, som overskygger de positive effektene stress ellers kan bidra med. Når forskere har sammenlignet personer som lykkes bedre og dårligere med å håndtere stress, har de identifisert flere sentrale personlighetsegenskaper som er avgjørende for god stressmestring.
Den første egenskapen som fremheves som særlig viktig for stresstoleranse, er høy grad av planmessighet (som i personlighetstesten Adept‑15 er knyttet til målrettethet og struktur). Forklaringen på dette er antageligvis at personer med høy planmessighet i mindre grad oppfatter stress som en trussel eller belastning, men heller som en utfordring. Denne grunninnstillingen gjør det lettere å ta i bruk strategier som kan snu stress til noe positivt og produktivt. Planmessige personer arbeider også gjerne mer metodisk og strukturert, noe som kan bidra til å forebygge følelsen av å bli overveldet eller usikker på hvor man skal starte.
Den andre egenskapen som har vist seg å være en motstandskraft mot stress, er fleksibilitet – altså evnen til å tilpasse seg nye forutsetninger og utfordringer. I praksis kan dette handle om å finne kreative løsninger på problemer eller uvisshet, og dermed lettere navigere i motstand og endring. Personer som kombinerer høy fleksibilitet med tillit til egne evner, viser spesielt god kapasitet til å håndtere stress på en konstruktiv måte.
Begavelse
Personer med høyere kognitiv kapasitet (evner) er ofte bedre enn andre på å analysere problemer og finne effektive løsninger, noe som kan redusere følelsen av å bli overveldet. Disse menneskene benytter også i større grad strategier for tidsstyring og prioritering. Evnen til å vurdere situasjoner på en logisk og nyansert måte kan gjøre det lettere å regulere negative følelser når vanskelige situasjoner likevel oppstår.
Evner henger også tett sammen med læringsevne, som gjør det mulig å raskt tilpasse seg nye krav og situasjoner som igjen reduserer stress i perioder med endring. I tillegg ser man at personer med høyere evner i større grad tar bevisste og helsefremmende livsstilsvalg, noe som bidrar til økt velvære og indirekte lavere stressnivå.
Hvordan kan Aon Assessment hjelpe?
Personlighets‑ og evnetester: Opplevelsen av stress kan forstås som personens evne til å håndtere omgivelsene sine, noe som er forankret i både personlighet og evner. Ved å kartlegge kandidatenes evnenivå og personlighet allerede i utvelgelsesprosessen, får dere derfor et godt og kunnskapsbasert grunnlag for å vurdere hvor godt de vil kunne håndtere stress i den aktuelle rollen.
Utvikling og coaching: Hvis vi ser på ytre faktorer kan rollens rammer både forsterke og dempe stress, blant annet gjennom kravene som stilles i rollen og graden av støtte som er tilgjengelig. Yrker som har vist seg å være særlig stressutløsende og som stiller høye krav til stresshåndtering, kjennetegnes ofte av komplekse og uavklarte arbeidsoppgaver, langvarige prosjekter og forpliktelser, samt prosesser som er sårbare for endringer i arbeidsmarkedet. I slike roller kan det derfor være spesielt viktig å tilby god støtte og samtidig ivareta både produktivitet og medarbeidernes helse. Her kan våre konsulenter bidra gjennom både gruppeutvikling og individuell coaching, med mål om å fremme trivsel hos både medarbeidere og organisasjoner.
Verdi og motivasjonstest. Aons test Views kan kartlegge hva personer og grupper verdsetter og motiveres av i arbeidshverdagen. Dette gir verdifull innsikt i hva slags rammer og støtte den enkelte foretrekker. Noe som igjen kan bidra til bedre stresshåndtering i arbeidshverdagen.
Referanser
Bianchi, R. (2018) Burnout is more strongly linked to neuroticism than to work-contextualized factors: Psychiatric Research, 270, p.905-905 https://doi.org/10.1016/j.psychres.2018.11.015
Chen, L.; Qu, L.; Hong, R.Y. (2022) Pathways Linking the Big Five to Psychological Distress: Exploring the Mediating Roles of Stress Mindset and Coping Flexibility. J. Clin. Med, 11, 2272. https://doi.org/10.3390/jcm11092272
Habel, J., Kadic-Maglajlic, S., Hartmann, N., de Jong, A., Zacharias, N., Kosse, K. (2024) Neuroticism and the sales profession. Organizational Behavior and Human Decision Processes. 184. https://doi.org/10.1016/j.obhdp.2024.104353
Harris-Watson, A. M., Miller, J. D., & Carter, N. T. (2024). Revisiting the Inhibitory Effect of General Mental Ability on Counterproductive Work Behavior: The Case for GMA-Personality Interaction. Journal of Business and Psychology, 1-30. https://doi-org.ludwig.lub.lu.se/10.1997/s10869-024-09948-5
Schneider, T. R., Rench, T. A., Lyons, J. B., & Riffle, R. R. (2012). The influence of neuroticism, extraversion and openness on stress responses. Stress and Health: Journal of the International Society for the Investigation of Stress, 28(2), 102–110. https://doi-org.ludwig.lub.lu.se/10.1002/smi.1409